Smerte. Kramper. Søvnløshet. Sitter på kanten av sengen og på randen av galskap. I meg har jeg en blanding av forskjellige følelser av fortvilelse og tristhet. Jer slutter snart å håpe på at ting kan bli bedre, fordi åpenbart de ikke går den veien, de ikke går hvor som helst. Reiser gjennom virvel av skrekk og kan ikke finne rett vei. Kanskje det er ingen. Kanskje har jeg på noen veiskille har tatt feil sving og gikk rett i stormen. Kom seg rundt regnbuen. Min tid venter ikke meg. Den er blitt sliten. Jeg og.
Tenker på deg :)
SvarSlettFøler med deg i din smerte
og kjenner meg igjen i det du setter ord på.
Stå på, du klarer det.
La ikke redsel og skrekk fylle deg og styre deg.
Vet det ikke er lett, strever selv...
Som du kan lese i bloggen min smilogsmerte
Du må ikke gi deg og det vil ikke jeg heller.
Vi vet ikke hva morgendagen bringer oss
Kan hende det er en bedre dag,
håper det for deg :)
Takk, tenker på deg også og ønsker deg mange, mange bedre dager.
SvarSlett