Hver enkelt av oss har sin egen måte å leve på. Hver enkelt av oss har et annet syn på døden. Vi bør ikke tenke på døden, men på fremtidig liv. Hvordan leve mer bevisst og samvittighetsfullt? Er jeg faktisk glad for alt dette som skjer fordi jeg har muligheten til å fullføre alle igangsatte samtaler, uttale alle uuttalte ord, be om tilgivelse hvis jeg har grunn til det. Jeg skulle leve hver dag som om det var den siste, rolig og full av glede. Hver dag er en ny begynnelse, og derfor må jeg nyte den.
Og kjære Gud, takk for hver ny dag, og hver ny øyeblikk, fordi jeg vet at jeg har fått det som gave.

CT thorax fra 18.03.
Fortsatt uten behandling mens tumoren som er lokalisert i øvre høyre mediastinum og innleiret mellom halskar, har økt fra 2,5 til 3,2 cm.
Det er ingen glandelforstørrelse, ingen tilkomne lungeforandringer, poststråleforandringer som før. Ingen pleuravæske. Små mengder pericardvæske, litt mer enn i november -12.
In spe

Jeg har forholdt meg til sykdommen som om det var en film, som om det skjer noen andre. Men det er min virkelighet, og jeg må slutte å late at alt er i orden.
In spe

Er optimister naive som ser verden gjennom rosa briller? Er pessimister de som på grunn av sine negative holdninger ikke ser løsninger som tilbys? Er optimister lykkeligere, sunnere fordi de tror at ingenting er uløselig-det fins alltid en utgang?
Uansett, optimisme er en fin egenskap fordi den tvinger oss til å smile, og det bedrer humøret til dem som smiler. Når vi smiler vil folk gi oss et smil tilbake, selv om de føler ikke for det. Når vi utstråler smil og optimisme vil vi være mer glade og fornøyde, så vi kunne raskere finne en løsning for noen problemer. Vi må smile selv når vi føler ikke for det, når vi har det så vanskelig, at vi foretrekker å gråte. Det som først ser ut som et forvrengt ansikt, vil snart bli til et smil, og det vil bli lettere. Med alle vanskeligheter, må vi samle alle krefter og smile. vi må ikke miste håp og optimisme, fordi livet er kort, og vi har mulighet og privilegium for å leve det. ☺

Jeg tenker og skjønner at uansett hvor mye jeg ble forsonet med sin sykdom, uansett hvor mye jeg har akseptert og lært å leve med det, jeg klarer ikke det helt. Det forble mye som: misunnnelse, bitterhet, fornektelse, sinne, frykt, tristhet, smerte, håp. Men jeg skjønner også at jeg trenger å se sykdom fra den andre siden og. Jeg trenger å se hvor mye den styrker meg, selv om jeg tror at den dreper meg.
In spe

I dag ser jeg bare rundt meg, ser mine kjæreste og innser at jeg er veldig heldig for at jeg føler noens kjærlighet rundt meg. At noen elsker meg, at de er ved siden av meg i lykkelige øyeblikk og en skulder å gråte på i de mindre lykkelige.

Forskjellen mellom tårer av sorg og tårer av glede er kort og endeløs. En er maktesløs. Fra sorg og smerte til intens lykke og kjærlighet.
I dag er jeg lykkelig. Sola skinner og jeg har fått fantastiske nyheter! Mine blodprøver er i orden. Blodprosent, lever, nyre... og det er ikke nye metastaser i kroppen. Hurra!
Stor takk til min lege.
I dag skal jeg ikke tenke på kreften, og jeg går ut.
Nyt dagen du også! ☻
In spe