VELKOMMEN!

Vær med meg gjennom min livshistorie. Kanskje det ville hjelpe deg til å forstå at du ikke er alene... og noen ganger er det akkurat det som er nok.
Her skal jeg dele mine tanker og erfaringer. Det er min lille dagbok. Håper det blir mange som finner veien hit, finner noe av interesse og jeg er veldig takknemlig om dere skriver en kommentar.



mandag 31. desember 2012

Nytt år!!
Hva er det du tenker akkurat nå? Hvor mange forskjellige tanker som går gjennom hodet ditt? Prøv å fokusere på dette øyeblikket. Alt vi har er dette nå. På de fleste ting i livet har vi ikke noe påvirkning allikevel. Ingen har absolutt kontroll. Denne dagen, dette øyeblikk er en flott og stor gave. Ikke gå glipp av magien i øyeblikket. Spesielt i dag.
Fortiden er borte, og vil ikke komme tilbake, fremtiden er usikker, fokuser på det nåværende. Godt Nyttår! ♥♥♥

lørdag 29. desember 2012

Lørdag kveld... 29.12. du verden, snart nytt år igjen. Så kommer Nyttår. Litt bittersøt denne gangen. Jeg går rundt med gråten i halsen og konstant klump i magen.
Hvor blir dagene av? Passerer de virkelig så fort eller er dagene så like at vi ikke legger merke til tiden som går. Tiden er bare et øyeblikk, og jo eldre vi blir jo fortere går den, men slutter aldri.
Hvis du tenker dypere, blir du forferdet, fordi tiden viser vår sårbarhet.
Tiden, en liten ord, men et helt liv.

fredag 28. desember 2012

Er livet en oppvåkning mellom to drømmer eller en drøm mellom to oppvåkninger?
Konfrontert og uten noe valg gråt jeg i timevis uten å stoppe. Ut av meg kom tristhet fra hele verden. Det vi ikke vet, det skremmer oss, og denne gangen visste jeg ikke, ikke helt, hva som gjemmer seg bak gråten min. Hva slags sterk smerte ønsker å komme ut og hva er det jeg må møte. Angst har sneket seg i meg. Og nettene er forferdelige. I dem, hver sorg er tristere og hver ensomhet enda mer ensom. Alle sier-tenk positive tanker. Jeg begynte. Jeg skulle. Jeg begynte å være takknemlig for alt som omgir meg. Tiden gikk, men taktikken fungerte ikke. Jeg prøvde å smile, men selv det kan jeg ikke alltid. Det er ikke lett å ha et smil på ansiktet som ønsker å gråte. Jeg lot ansiktet gråte, jeg lot meg gråte, jeg lot all energien gå ut av meg og jeg ønsket natten velkommen. Da innså jeg at tristhet er trist bare så mye som vi tillater det.

torsdag 27. desember 2012

Den 25.12. ble jeg innlagt på sykehus med epileptisk anfall med kramper og bevissthetstap (den dagen er borte for meg) som konsekvens av hjerne metastaser.
Det er så vondt å se de rundt meg. Å se mine barn, hvor lei de er av alt sammen, er det værste. Lei og sikkert slitne. Sannsynligvis mer redd enn meg. De bekymrer seg selv når de smiler. De tror at jeg har det være, mer enn jeg sier. De tenker på muligheten av død og muligheten for livet uten meg. Det gjør dem sikkert redd og trist. De går gjennom prosessen som jeg kanskje ikke forstår, akkurat som de aldri vil forstå de som jeg går gjennom.
In spe

søndag 23. desember 2012

Livets veier er veldig rare og sammensatt av utallige øyeblikk. Hvert er spesiell og unik. Hver dag som vi har gått gjennom og hver natt er bare deler av en stor mosaikk. Det ene opplevde øyeblikk vil aldri skje igjen. Derfor... Bruk mye mer tid med dine kjære, fordi de vil ikke være ved siden av deg for alltid. Husk å gi en varm klem til noen, det koster ingenting. Husk å si "jeg elsker deg".
Vi må verdsette de øyeblikkene vi har sammen. Vi må finne tid til å snakke, tid til å dele tanker med andre. Vi må le ofte. Vi må le til vi mister pusten. Fortell folk du elsker at du elsker dem, ved enhver anledning, fordi livet måles ikke med pust vi puster, men med de øyeblikkene som tar pusten av oss. På grunn av disse øyeblikkene er livet vakkert.

fredag 21. desember 2012

Fikk disse blomster fra mine kollegaer.
Tusen takk til alle dere som tenker på meg og ønsker meg lykke til!

torsdag 20. desember 2012

Verdens ende i morgen? Det synes i alle fall min mor (?). Nemlig, hun har bursdag i morgen. Ikke bekymre deg kjære mor. Gratulerer med dagen!
Men verdens ende vil komme. Selvfølgelig ikke så snart (kanskje om fire milliarder år). Vi har nok tid til å gjøre hva vi hadde planlagt i livet. Hvis alt annet blir som det skal, først og fremst helse. Så, god helse til alle sammen!

tirsdag 18. desember 2012

Begynn å dukke opp til hvert øyeblikk av hver eneste dag i ditt liv. Bli helt til stede og engasjert i hva du gjør eller hvem du er sammen med. Slutt å tenke på hvordan ting "må være" på grunn av noe som skjer senere. Vær her nå for øyeblikket og har den mest fantastiske opplevelsen du kan.
Livet er kort-sykdom eller ingen sykdom.
Så, i denne tiden av prakt, glede og stress, er mitt ønske for alle dere at du gir deg selv den største gaven av alle - gi deg selv en liten tilstedeværelse.
GOD JUL OG GODT NYTTÅR! ♥♥♥

tirsdag 11. desember 2012


GRØNN TE
Er utmerket i kampen mot kreft, fordi det inneholder polyfenoler, som reduserer veksten av nye blodkar som mater svulsten. I tillegg fjerner giftstoffer fra kroppen.
Regelmessig bruk kan hindre forekomst av kreft, spesielt prostatakreft.

SPISKUMMEN
Styrker immunsystemet og øker produksjon av antistoffer. Forhindrer forekomst av kreft fordi stimulerer produksjon av forsvarceller, beskytter friske celler mot skader, ødelegger kreftceller.
Brukes som krydder i salater og kokt mat.

GULRØTTER
At gulrøtter er bra for synet visste du kanskje, men viste du at de også kan beskytte mot kreft? Ny forskning viser at luteolin, som det fins rikelig av i gulrøttene, kan forhindre tilvekst av tykktarmskreft.

mandag 10. desember 2012

Endelig er den etterlengtede dagen her. Kontroll! MR og CT resultat.
CT: kjent tumor i øvre høyre mediastinum som innleirer halskar. Sammenlignet med siste CT fra 07.08.:
- tumor har i dag mindre volum og med tydelig mindre anleggsflate mot trachea. Største aksiale diameter redusert fra 2,9-2,5 cm (uten behandling). Ingen metastasesuspekt tilkommet i mediastinum eller parenkym. Ikke tilkommet metastasesuspekte leverlesjoner. Ingenting tilkommet i skjelett.☻
MR: metastaser i hjernen. Sammenlignet med siste MR fra 28.09. og etter gammakniv behandling:
-metastasen på høyre side har økt i størrelse fra 14x12x15 mm til 18x15x17 mm og ødem er uforandret. En til metastase på høyre side som var på 4 mm er uforandret. En metastase på venstre side har krimpet fra tidligere 9 mm til 7 mm.
Ikke nytilkommet forandringer.
Her er jeg litt skuffet. Har forventet litt bedre resultat etter gammakniv.
Legen skal snakke med Bergen sykehus og kanskje det blir mulig å gjøre det om igjen.
I alle fall, inntil videre ikke noe behandling (cellegift eller stråling).
Så, ikke værst. Jeg er ferdig med enda en kamp. Nå er jeg fornøyd. Til neste. Fordi jeg bare ønsker å leve. Det kan være som dette.♥
In spe

torsdag 6. desember 2012

Utskrevet i dag fra sykehuset. Ble innlagt med blodpropp i lungene. Videre skal jeg ha livslang behandling med den blodfortynnende medisinen Klexane. Doseres 60 mg morgen og kveld og settes som injeksjon i underhuden.
Til kontroll og MR og CT resultat hos min lege på sykehuset, mandag den 10.12. Håper på litt god resultat.
In spe

mandag 3. desember 2012

ET BØNN TIL LEGER
Et menneske er uerstattelig, og hvert menneske er enestående.
Dere har livene våre i deres hender. Dere må se på oss, snakke språk vi forstår, huske våre navn. Spørre hvordan vi har det, hvordan vi føler. Ikke si oss hvordan vi skal føle. Vi er vettskremte. Vi er døende. Hold oss i hånd, for dere er kanskje de siste vi ser i dette livet.
Vi vil føle ro rundt dere. Dere må svare på våre spørsmål, være ærlige og tilgjengelige. Hvis vi er opprørt på dere, må dere forstå det også. Dere må vite at det er den værste opplevelsen i livet vårt og at det er uutholdelig.
Jeg har vært heldig med mine leger til nå. Håper det fortsetter på den måten. De fortjener min takknemlighet uansett hvordan det går.

søndag 2. desember 2012

Lys av håp
La det gå faen. I dag er jeg igjen pessimist. Sitter i sykehusseng og skriver. Ikke akkurat et veldig positiv miljø. Smerte, smerte. Det var ikke nok med kreft og metastaser, men jeg trengte blodpropp også. Nå venter jeg på tre undersøkelser. MR for å se om gammakniven var vellykket, en CT for å se hvor mye og hvor tumoren har vokst, og en til CT for å se om sprøytene hadde noe effekt på blodproppen.
Jeg kan ikke rømme, forsvinne, selv ikke for et øyeblikk. Mitt liv sirkler nå rundt sykdom, ventetid, frykt, håp. Mitt liv, hvor lenge?
Derfor sier jeg dere:
MEMENTO MORI, MEMENTO VIVERE-Husk at du skal dø, så husk at du må leve.
In spe
  

lørdag 1. desember 2012

Første snøen i Kristiansand i dag. Og...hva nå??? Igjen det samme! Å se gjennom vinduet vekker følelse i meg at jeg ikke liker snø. Ikke på grunn av snø, men på grunn av manglende evne til å bevege meg.

fredag 30. november 2012

Det er vanskelig å ikke være nervøs nå når MR og CT undersøkelsen nærmer seg. Jeg skal ikke spekulere eller lure på hva resultater blir, det forandrer ikke noe uansett. Jeg må komme meg gjennom dager, og jeg vil gjøre det på en måte som kan gi meg en god følelse.
Men livet er uforutsigbar. Ting bare skjer. Etter to dager med oppkast og en natt med smerter i brystkassa, måtte jeg komme meg til sykehus. Da oppdaget de at jeg har blodpropp i lunger. Nå får jeg blodfortynnende og de sier det skal gå bra.
In spe

søndag 25. november 2012

INTERESSANT
Psykologiske konsekvenser for kreft:
Moderne medisin og atferdsmessig medisin (psykologi) er enige med hensyn til denne sykdommen. Betrakter den som sykdom som påvirker hyggelige mennesker, mennesker som undertrykker sine følelser og emosjonelle behov, som har tendens til å unngå konflikt til enhver pris (selv på egen regning), og som har en tendens til ikke å kreve noe fra andre, fordi de ønnsker ikke å bli sett på som en byrde eller som for krevende. De føler at de må sette foran sine egne behov, følelsesmessige behovene til andre.
Gjenkjenner noen seg i dette?
Er det bra å være egoistisk?

fredag 23. november 2012

Av en eller annen uforklarlig grunn var jeg glad i dag. Jeg kjente både tristhet og lykke samtidig og jeg måtte gjøre noe. Jeg vet ikke hvorfor jeg var så glad. Det var en helt vanlig dag. Det skjedde ikke noe spesielt. Jeg har fortsatt kreft, sover dårlig, tenker tunge tanker, det var veldig mørkt utenfor vinduet, det regnet, men jeg var glad. Så jeg gikk en tur til byen. Den bussen som jeg skulle ta kom aldri, men jeg ventet tålmodig (ulikt meg) en hel time på neste buss, satt og pratet med folk som ventet også. Det var hyggelig, ikke sant? I byen gikk jeg på bakeriet og kjøpte meg det dyreste brødet de hadde (57 kr. hvorfor koster det så mye, forstår jeg ikke) kom hjem med det samme, og spiste flere skiver av det deilige brødet med mye forskjelig pålegg. Der og da ville jeg ikke tenke på sunn mat. Spiste så en liten mørk sjokolade og drakk min papaya-te med honning. Så strikker jeg, selvfølgelig.
Nå håper jeg kvelden fortsetter i samme stemning og at jeg skal ha en god natt.
Ønsker dere det samme. ♥♥♥

onsdag 21. november 2012

KAKAO OG SJOKOLADE
Sjokolade inneholder en rekke effektive antioksidanter som beskytter kroppen mot sykdommer, bl.a.kreft. Den gir immunforsvaret et løft slik at motstandkraften mot sykdommen blir bedre. Det er viktig at sjokoladen har en høy prosentandel av kakao (mørk sjokolade). Det kan vi spise med god samvittighet.
GOJIBÆR
Flere studier har identifisert anti-kreft egenskaper hos gojibær. De inneholder polysakkarider som kan hemme cellevekst som fører til kreft. Hvis det kombineres med standard kreftmedisin er effekten på svulstene 2,5 ganger høyere enn med kun bruk av kreftmedisin alene.

tirsdag 20. november 2012

kreft kreft kreft kreft kreft kreft kreft kreft kreft
er en grusom, grusom, hensynsløs, hemmelighetsfull sykdom. Tar en bit av meg hver dag. Det er ingen som fortjener det. Den har skapt mye bråk i hodet mitt. Skal jeg dø av dette? Ja, det er en mulighet for at jeg kanskje ikke overlever. Hvor lenge igjen? Det er kanskje også en sjanse for at jeg vil overleve.
Jeg skal ta ting etter hvert som de kommer. Skal prøve å holde med til fakta. Skal ikke bekymre meg om statistikk. Jeg er unik og hva som skjer inni meg er også en unik prosess. Min kamp er min alene. Ingen ønsker å tenke på døden, men har jeg noe valg? Jeg tenker på det fra det øyeblikket jeg fikk diagnosen. Jeg har på en måte forsonet meg. Rolig akseptert muligheten. Men det er ikke lett å være fornuftig og nøktern. Det er ikke lett å være optimistisk og positiv, mitt hjerte gråter ofte. Tankene mine går fra det negative til det positive. Og omvendt. Berg og dalbane. Lar jeg tankene få bestemme, blir alt negativt. Men diagnosen er ikke en dødsdom. Jeg kan kanskje vinne. Positive tanker er kanskje kraftigere enn noen annen behandling selv om forskere har sagt: "Kreftpasienter som tror de skal klare å bekjempe sykdommen lever ikke lenger enn de som har gitt opp håpet. Det har ingen betydning for utfall, hvordan man reagerer mentalt", men jeg tror at optimisme og psyke hjelper veldig mye. Positiv tenkning og tro på suksess. Positive tanker fyller oss med lykke og glede.
Kreft er skremmende og forvirrende. Usikkerhet og uvitenhet om situasjonen er værst. Det er mange blandede følelser. Fortvilt, redd, lettet, glad, gruet. Kanskje jeg skal våkne opp og alt sammen var bare en vond og skremmende drøm.
Når jeg føler frykt, skal jeg stole på mennesker rundt meg. Jeg skal være sårbar. Jeg skal la det gå ut. Jeg skal hyle om nødvendig. Jeg skal singe det hvis det hjelper. Jeg skal stønne ukontrollert. Folk som elsker meg vil forstå.
Alle sier jeg er tøff og sterk, men er jeg det? Jeg tør ikke se så langt fremover. Lager ikke langsiktige planer. Jeg har ikke vært sterk hele tiden. Jeg har vært sint, jeg har hylt, jeg har grått. Men uansett hva som vil skje ønsker jeg å være sterk, positiv. Jeg vil ikke bruke tid på å føle meg sårbar, tenke negativt eller tenke for mye på fremtiden som jeg ikke vet noe om nå. Men jeg klarer ikke hele tiden å finne styrken i meg. Så jeg må godta min svakhet. Ja, jeg må være sterk, men jeg må godta min svakhet.
Det er rett og slett uforståelig hvordan vi holder ut, men i virkelihgeten, har vi ikke noe valg. Vi kan ikke bare trekke oss og si: jeg vil ikke mer. Så hvordan holder vi ut? Hvordan klarer vi å leve med følelser og skjebnen som vi har, uten å bli gal?
In spe

lørdag 17. november 2012



Alica


Eddie og Dan
Gianna
Jeg kan ikke dø, jeg har fire liv.
In spe

torsdag 15. november 2012

Dagens uretusjert bilde
Bruker MEDROL (kortikosteroid). Brukes når det er nødvendig å dempe kroppens egen betennelsesreaksjon eller immunforsvar ved ..............., samt enkelte kreftformer og ødem.
I pakningsvedlegget står det at en kan bli rundere i ansiktet, men ikke at en blir oppblåst som en ballong. Håper det trekker seg tilbake  når behandlingen avsluttes.
Jeg har også en hengende øyelokk (høyre) og pupille som er mindre og reagerer ikke på lys. Det kommer av at min primær tumor, som ligger under kragebeinet på høyre side (det skal jeg skrive om en gang senere) vokser rund og trykker på mange nerver. Hvilken nerve trykker den på så at jeg har den plagen, vet jeg ikke ennå. Håper på litt mer informasjon fra legen neste gang jeg er til kontroll.
Det er ikke nok at du er syk, du må være stygg også.
In spe

tirsdag 13. november 2012

GRANATEPLE
Rik på vitamin C og antioksidanter. Kjent som veldig sunn frukt. Saften beskytter kroppen mot enkelte krefttyper. Har innflytelse på vekst og celle fornyelse og er spesielt effektiv i behandlingsprosessen av ondartert sykdom. Har positiv innvirkning på immunforsvaret.

søndag 11. november 2012

KJÆRLIGHET

I dag er jeg sammen med mine hærlige barnebarn Eddie og Dan. Det fineste øyeblikk i mitt liv er når jeg ser på dem. Større kjærlighet er umulig å oppleve, enn kjærligheten du føler for barn og barnebarn. Samtidig er man bekymret. Jeg gjenkjenner sine egne svakheter, sin egen frykt, og heldigvis, sin egen styrke.
Jeg føler den verste frykt og ubehag, men også den største kjærligheten. Det finnes ikke mange følelser i oss alle. Jeg tror at det bare er to: frykt og kjærlighet.♥♥♥

fredag 9. november 2012

Begynner å bli litt smågal av å ikke vite noe. Å gå og vente på undersøkelse og så svar er nesten uutholdelig og er en utfordring.
Etter å ha vært ti gammaknivbehandling (29.okt.) venter jeg nå på første MR som skal skje en måned etter behandlingen (fikk time til det i dag som er den 30.nov.).
Jeg må være åpen for alle muligheter og må ikke ta ting på forhånd.
Nå gjenstår det bare å vente, vente, vente..........
In spe
Det triste været hjelper ikke på humøret, men når det er mørkt og når det regner ta en rød paraply og gå rolig gjennom gater, finn skjønnhet i en dystert dag.
Slett all frykt fra sin ungdom. Gå på danseskole. Det er aldri for sent å begynne å skrive dikt eller male. Plant en rose eller et tre utenfor bygningen hvor du bor. Snakk til dine potteplanter. De elsker det. Spill sjakk. Lær et fremmed språk. Gå på teater eller kino, akkurat da når du ikke vil gå. Lær å spille gitar eller piano. Sing, til tross for at du ikke har noen talent. Finn glede i små, små ting.
Skynd deg sakte mot sitt eget vesen, slik at døden ikke overrasker deg.

onsdag 7. november 2012

KANEL

 

HONNING 
Bruk av honning og kanel i kosten styrker immunforsvaret, styrker de hvite blodlegeme til å bekjempe bakterier og virussykdommer.
-Det bør daglig tas 1 ss honning sammen med 1 ts kanel 3 ganger om dagen i en måned.


INGEFÆR
Det anbefales sterk ingefær te 3 dager før kemoterapi-behandling. Hjelper mot bivirkninger, og påfølgende dager for å øke appetitt og motvirke kvalme.
-Riv på rivjern 2 store ingefær og bland med 0,5 kg honning. Ta 1 ts 3-4 ganger daglig. Bra for immunforsvaret.

PAPAYA 

Papaya brukes som folkemedisin for ulike sykdommer i mange deler av verden, spesielt Asia.
Forskerne fant at papayablader te har utmerkede egenskaper mot et bredt spekter av tumor/kreft. Det ble publisert i bladet: Journal of ethnopharmacology. De fant at papayablad ekstrakt forbedrer regulering av immunforsvaret. Har stor effekt på hele kroppen. Papayablader te er ufarlig for kroppen og har ingen bivirkninger. Papaya hjelper immunsystemet i kampen mot kreft.
TILBEREDNING: Ha 1 ts te i 2,5 dl kokt vann. La stå tildekket i 5 min. og sil.
Drikk 2 ganger daglig nylaget te.

mandag 5. november 2012

SITRONER
 
 
Sitron har ulike egenskaper. Har en gunstig effekt på alle typer svulster og kreft.
Ett glass vann med sitronsaft umiddelbart etter at du har våknet, har en god effekt på helsen.
Hvis det er for surt for din smak, ha i litt honning eller appelsinjuice.
Drikke så ofte i løpet av dagen.
APRIKOS OG APRIKOSKJERNER
 
B-17 vitamin som finnes i aprikoskjerner forebygger og motvirker kreft.
Forskringen viser at B-17 stopper spredning av kreft, forbedrer den generelle helsen, hindrer veksten av små svulster, er smertestillende og det virker forebyggende mot kreft.
APRIKOSKJERNEFRØ ER ULOVLIG Å SELGE I NORGE!
BROKKOLI
 
 
Inneholder en ingrediens som kan blokkere det "defekte genet" som påvirker veksten av svulster. Denne ingrediensen er isothiocyanates, ITCs, som blokkerer genmutasjon p53, som er ansvarlig for kreftvekst. Når dette genet er skadet eller mutert, det opphører å gi beskyttelse mot kreft. Forskerne sier at disse mutasjonene er til stede i omtrent halvparten av pasienter med kreft.
Resultater fra undersøkelsen viser at ITCs er i stand til å fjerne defekte gener p53 fra kroppen.
TILBEREDNING: Kort tilberedningstid (i saltet vann 5-6 min. eller dampe).
VARIASJONER: - dryss med sesamfrø og sitronsaft,
                               - i supper,
                               - omelett (hakkete stilker og blomst),
                               - pasta: hakkete peanøtter, brokkoli og olivenolje.

fredag 2. november 2012

Mens jeg sitter med en kopp kaffe:


Jeg vil ikke velge en offerrolle. Det tar fra meg makten. Jeg vil skape en sunn og glad mental atmosfære. Jeg vil være en deltaker i min egen helbredelsesplan.

tirsdag 30. oktober 2012


Nå er det dagen etterpå. Var i går i gammakniven en og halv time. Behandlingen går ut på å prøve å stoppe svulstene å vokse, krympe dem eller få dem til å forsvinne. Var det vellykket? Om en måned skal je ha ny MR-undersøkelse for å se om det har skjedd noe. Kanskje litt lang tid å vente, men, men...... Ellers gikk det bra. Det var litt vondt å få bedøvelsesprøyte midt i panna og skru rammen på plass veldig hardt, men etter dette var alt OK. Hadde ikke hodepine i etterkant. Nå er det bare å vente på kontroll og resultat. Her er det bilder:
In spe


søndag 28. oktober 2012

Dagens motto: "Det går bra".
Ja, det er i morgen. Jeg skal få gammakniv-behandling. Er allerede i Bergen på sykehuset. Min kjære datter Alica er med meg og jeg er veldig takknemlig. Er veldig spent og redd for det ukjente.
Behandlingen går ut på at om morgenen behandlingsdagen festes en metallramme til hodet mitt ved hjelp av 4 skruer som festes til kraniet (bildet kommer). Dette gjøres i lokalbedøvelse. Når dette er gjort, gjøres det en MR-undersøkelse av hjernen min slik at de kan besteme svulstens posisjon, fasong og størrelse helt nøyaktig. Deretter må jeg vente noen timer (med rammen på hodet og sannsynlig hodepine) mens de gjør de nødvendige utregninger og lager doseplanen. Når dette er gjort, starter behandlingen i Gammakniven. De sier dette er smertefritt (kommer tilbake til dette) og kan være mellom 30 og 60 min. Neste dag kan en reise hjem og skal til kontroll på hjemmesykehus.
In spe

lørdag 27. oktober 2012

Mitt lille bidrag til noe større.

Gi meg sinnsro til å godta de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan, og visdom til å vite forskjellen.

Nå er det gått en og halv år siden jeg fikk diagnosen. Den tiden har jeg fått i gave. Først var det sjokk. Jeg følte meg helt nummen. DET KAN IKKE VÆRE SANT! DET SKJER IKKE MEG! Jeg trengte tid, rom og forståelse for å ta det innover meg. Så kom sinne. DET ER URETTFERDIG! Sinne skjuler så mange ting som sorg, frykt, sårhet.....
I lange perioder ønsker jeg å være alene med mine tanker og følelser. Å tenke på døden gjør oss levende. Det minner oss på hva som betyr noe i livet. Virkelig.
Så begynner man å kjempe. En har ikke noe valg. En må kjempe sin viktigste kamp. Kamp om livet. Hvordan finner man styrke? Jo da, i familien, i venner, og mest av alt i seg selv. Vi skjønner ikke egentlig hvor sterke vi er før noe rammer oss. Det hjelper også å snakke med andre. Enten de er i samme situasjon eller ikke. JEG SNAKKER. Når jeg forteller min historie til mine norske venner, sier de: kom, du skal få en klem! Det kan bety mer enn mange ord. Mine bosniske venner sier derimot: det skal gå bra, du skal bli frisk, du må være optimistisk og tenke positiv. Jeg vet de mener det beste, men jeg kan ikke bli frisk og jeg prøver hardt å tenke og bli positiv, men det er så vanskelig når du vet fakta og ser døden på nært hold, og jeg er så trøtt. Så jeg foretrekker den norske måte å vise empati på.
Så kommer aksept og forsoning. En vet at en må bruke den dyrebare tiden på å leve. Kanskje jeg har bare 2-5 år igjen i stedet for 20. Jeg må bare prøve å få de 20 år inn i de 2-5.
Nå er det snart tid for behandling og jeg skal skrive litt om det senere.
In spe

onsdag 24. oktober 2012

Helbredelse er et spørsmål om tid, men noen ganger er det også et spørsmål om muligheter. HIPPOKRATES.