En deilig dag i dag. Full av sol, vindstille, 17 varmegrader i skyggen. Den første slike dagen etter en laaaaang, lang vinter. Men jeg er på bunn. Det er lenge siden jeg har vært i så dårlig humør. Gråter hele dagen. Kanskje akkurat på grunn av solen, det fine været og våren.
I dag ny MR. Spørsmål-hvorfor? Det skjer ingenting. Har ikke noen behandling og bare venter. Venter. På hva? På liv eller død?
Jeg vet at ingenting er for alltid. Hva jeg vil? Jeg har mange ønsker for i morgen og dagen deretter... Og mange flere dager etter... Skal de gå i oppfyllelse?
Det skjer ting som jeg ikke ønsker. Foreløpig har jeg ikke noe valg. Jeg må gå denne veien uansett hva den bringer. Jeg må presse tennene mine sammen og gå. Jeg kan ikke stoppe. Min optimisme har svekket litt, men er ikke helt forsvunnet.
Hvorfor skjer dette? Har jeg nok styrke i meg, skal jeg holde ut?
Til slutt, det er bare et JÆVLA liv.
Ofte ønsker jeg at jeg hadde OFF eller DELETE bryter i mitt hode sånn at jeg kan bare trykke på og at alt forsvinner, som om det som skjer aldri har funnet sted.