I går kveld ønsket jeg å dø. Bli borte for alltid, mens jeg sov. Gå til lykke av intet der det ikke er regn som minner om ubeskrivelig sorg. Følelse av hjelpeløshet, følelse av ensomhet. Forlatt av seg selv. Hva skal jeg kjempe med? Jeg brukte alle våpen, alle mine ord er slitt, all min styrke er begravet. Ønsker intethet, tomhet. Jeg ønsker å synke ned i den dypeste elv og sovne der. For alltid. Jeg ønsker å begrave mine innerste følelser, dypest jeg kan. Jeg skulle ønske jeg var en stein. Jeg ga alt. Alt jeg hadde, og alt jeg ønsket å ha. Jeg ga, det også. På forhånd.
Hvor er jeg? Ingensteds.
Hvem er jeg? Jeg vet ikke.
Og hvorfra, hvorfra kommer alle disse tårer?
Er det ingen ende?
Ingen kan gi meg liv, bare livet selv.
Eh duso moja draga nije laka ta tvoja borba. Niko nezna kako je dok nije vidijo ili osjetijo. Mislim na tebe svaki dan. Cmok veliki od Magdalene
SvarSlettHvala ti draga Leno. Sta da ti kazem, ni sama nemam rijeci. Cmok i vama.
SvarSlett