|
Lys av håp |
La det gå faen. I dag er jeg igjen pessimist. Sitter i sykehusseng og skriver. Ikke akkurat et veldig positiv miljø. Smerte, smerte. Det var ikke nok med kreft og metastaser, men jeg trengte blodpropp også. Nå venter jeg på tre undersøkelser. MR for å se om gammakniven var vellykket, en CT for å se hvor mye og hvor tumoren har vokst, og en til CT for å se om sprøytene hadde noe effekt på blodproppen.
Jeg kan ikke rømme, forsvinne, selv ikke for et øyeblikk. Mitt liv sirkler nå rundt sykdom, ventetid, frykt, håp. Mitt liv, hvor lenge?
Derfor sier jeg dere:
MEMENTO MORI, MEMENTO VIVERE-Husk at du skal dø, så husk at du må leve.
In spe
Har nettopp oppdaget bloggen din. Du er ei tøff dame. Fint å kunne følge litt med deg. Sender deg mange "varme tanker". Grete (fra jobb)
SvarSlettHjertelig takk Grete. Gleder meg til at du er interessert. Klem, Nadija Savner dere alle sammen.
SvarSlett